Norske sionister angreper safsaf.org – Safsaf sprer hat og propaganda By : Hans Rustad

Norske sionister angreper safsaf.org

Safsaf sprer hat og propaganda :

http://www.document.no/2009/01/safsaf_sprer_hat_og_propaganda.html

Safsaf sprer hat og propaganda

 

on Januar 3, 2009 10:42 EM | | Comments (19)
Da nettstedet palestina.no varslet ny demonstrasjon i Oslo lørdag, lå det ved en lenke til nettstedet safsaf.org. Den som fulgte lenken fant bare arabisk skrift. Hva står det på slike nettsteder som henvder seg til muslimer i Norge? Fra flere land i Europa hører vi om islamister som infiltrerer Gaza-demoer med sitt budskap. Men de er flinke til å skjule de mest avslørende synspunktene. Document ba en arabiskkyndig ta en titt på siden. Av høyst forståelige grunner må vedkommende være anonym.

Av Salam

 

Safsaf er navnet på et tre som vokser ved elver i Midtøsten og som har hengende grener. Men grunnen til at dette navnet er valgt er at nettsidens redaktør kommer opprinnelig fra en by i Safad som heter Safsaf. Egentlig er han født i Sør-Libanon i flyktningleiren Ayn al-Hilwa, men som palestinere flest insisterer han på å stamme fra det stedet hvor hans foreldre levde. Det er blitt en nasjonal overlevelsesstrategi. Man vil ikke gi slipp på det tapte landet.

 

Det opplyses at Safsaf er det første arabiske nettstedet i Norge og ble stiftet i år 2000. Sentralt i forsiden ruller den hellige setningen ”I den barmhjertige nådige Guds navn. Fra ham får vi støtte” Dette er setningen muslimer innleder alle gjøremål med, men har frem til de siste tiårene vært lite brukt i formelle sammenhenger utenom en ren religiøs sfære. Det er ikke helt klart om nettestedet er islamistisk. Mye tyder på det, støtten til militante islamistiske bevegelser. Samtidig brukes pan-arabisk retorikk. Det blir en merkelig hybrid hvor det eneste som følger en viss logikk er at israelere er fiendene og må knuses. Deres venner er fiender og må knuses. Alle midler er tillatt.

 

Redaktøren Nidal Hamad står for så godt som alle artiklene der. Han har også vært president for den palestinske minoriteten i Norge siden april 2004 og er blitt valgt i to perioder frem til nå. Hans popularitet røper mye om palestinernes tolkninger av situasjonen i Midtøsten, deres verdier og valg, og det lover ikke godt. Når man leser artiklene på siden lurer man på om denne typen informasjon når organisasjoner som støtter palestinsk forening i Norge. Er for eksempel LO og AUF fullt klar over innholdet i denne siden? Om hva slags virkelighetsforståelse menneskene de står skulder mot skulder sammen med foran Stortinget har?

 

Denne journalisten og forfatteren lister opp hundrevis av trykte artikler i mange viktige arabiske aviser, blant annet al-Safir og Arabiske Jerusalem, oversatte noveller og artikler til 5-6 språk og en bok med tittelen ”Barndom mellom gravene” som ble utgitt i Damaskus i 2008. Hva med hans politiske ståsted? Han erklærer at han tilhører Hanzala-skolen av den palestinske tegneren Naji al-Ali. Al-Ali var kjent for skarpe tegninger hvor figuren Hanzala alltid sto med ryggen til og betraktet noe, selve tegningene. Han var helt kompromissløs, uforsonlig og oppfordret til kamp mot Israel til den fullstendige frigjøringen av hele landet. Men han levde i den perioden hvor det fortsatt var sekulære krefter som drev den nasjonale frigjøringskampen. Det slo meg hvordan denne delen av palestinsk motstandskamp kombineres nå med islamistisk retorikk. Hamad som tydeligvis er islamist tar seg ikke bryet å problematisere dette eller prøve å skape en illusorisk overgang engang.

 

Forherliger Saddam

 

Det første jeg la merke til var en artikkel med tittelen ”Saddam går mot henrettelsen uten frykt”. I artikkelen fra 31.12.2006 fremstilles en av historiens verste diktatorer som en ærlig, prinsippfast og modig mann. For Hamdan ser det slik:

 

”Saddam har klart gjennom sin regjeringstid å skape en moderne og sterk stat, utdanne flere hundre vitenskapsmenn og forskere og bygge opp en sterk armé. Han vil derfor forbli en unik mann og leder. Denne sterke og modige arabiske mannen som trodde på vår nasjons mulighet til å seire, uansett hvor mørkt det ser ut i denne tiden, sto uredd mot de som allierte seg med sionistene og amerikanerne, arabernes fiender og fiendene for freden, friheten og livet. Bush vil forbli liten slik verden har kjent ham, men Saddam har vist at han er en stor mann. Hans navn vil bli evig husket i hver arabers samvittighet. Kampen mot fiendene er åpen og har aldri blitt avsluttet. De finnes bak veggene og i våre hjem, okkupant-hundene og deres kollaboratører. Fiendene er ikke bare de som okkuperer arabiske land i Palestina, Irak, Libanon og Syria! eller hvor det finnes okkuperte arabiske områder. Fiendene er fiendene. Og vi har sett deres ansikter i går da den moderne Iraks leder, som brakte stolthet, styrke og tro til dette landet, ble myrdet. Hatet, idiotien og arrogansen som ble avslørt i går har vi ikke sett maken til heller ikke da mongolene erobret Irak og kalifatet falt. De viste at de ikke bryr seg om islam og muslimer, om tradisjoner og helligdommer. Fordi ved å henrette presidenten begikk de en forbrytelse som ikke kan tilgis verken på jorden eller i himmelen.

 

Saddam føyer seg inn i rekken av våre martyrer. Død over hans fiender. I disse dager fødes i Irak en ny arabisk morgengry som han var en av de som forkynte. Fred over deg og over Irak som heler såret ved å såre”.

 

Dette er ingen fullstendig og heller ikke perfekt oversettelse av artikkelen rent språklig, men jeg syntes det var viktig å gjengi deler av den fordi den forteller mye om hva ledende arabiske intellektuelle sprer av søppel i arabiske medier.

Anti-intellektuelle intellektuelle

 

Dette er både faktaforvrenging, forherligelse av vold og martyrdom som dessverre er veldig vanlig, og uforsonlig anti-vestlig retorikk. Det som er spesielt slående er at det distanserte blikket, analysen, ikke er utviklet. Man har inntatt et standpunkt og forsvarer det helt blindt. Disse intellektuelle er egentlig den muslimske verdens største tragedie.

De skal opplyse et folk som fortsatt har tro på og respekt for autoriteter og lite tilgang på informasjon på fremmedspråk, vestlige medier altså og det som formidles der, den andres synspunkter, virkelighetsforståelse, syn på verden, verdier. Det de derimot gjør er å spre propaganda, mørke og ikke opplysning. Hamdan støtter åpent militante Hamas, al-Aqsa-brigadene og deres kamp. Han kritiserer Fatah og viljen til forhandlinger konsekvent i sine artikler. Fatah beskrives som en udemokratisk skam og gis ansvaret for blodighetene i Gaza etter valget.

 

Nå til hovedsiden. Det som står øverst er følgende:

”En spesiell dekning av holocaust i Gaza.

 

Nettstedet safsaf dekker etter beste evne hendelsene i Gaza og støtteaksjonene som finner sted i solidaritet med det palestinske folket og i protest mot holocaust og de arabiske landenes pinlige og skammelige taushet. Nettstedet Safsaf oppfordrer protesterende i hele verden til å rette sine protester og demonstrasjoner mot de sionistiske ambassadene og deretter mot de egyptiske ambassadene for å utrykke verdens avsky mot den egyptiske feige og svikefulle stilling. Dette for å oppfordre det egyptiske folket og de nasjonalistiske kreftene der til å strømme ut på gatene og kreve at Egypt vinner tilbake sin rolle og posisjon som en ledende nasjon i forsvar av arabismen”.

 

”Den sionistiske valgkampanjen skrives med blodet til Gazas befolkning

 

Mens sionistene fortsetter sin uberettigede og barbariske offensiv mot det palestinske folket i Gazastripen og (operasjonen) går inn i sin sjette dag, dreper, ødelegger, krenker og myrder, føler det sionistiske samfunnet, som er militant i både sin komposisjon og ideologi, glede, lykke, fryd og henrykkelse. Sionistiske aviser melder om stor støtte til denne eksistensens (brukes istedenfor staten) ledere og deres handlinger særlig etter at den sionistiske arméen og dens flystyrker har rettet ødeleggende og monstrøse slag mot Gaza. Haaretz har meldt at 53 prosent sa at de var fornøyde med innsatsen fra forsvarsminister Ehud Barak. Mens 48 prosent sa at de var fornøyde med Benjamin Netanyahu. 47 prosent er fornøyde med utenriksminister Tzipi Livni”.

 

Disse to sakene har jeg oversatt så presist som mulig, og har heller ofret språklig flyt og kvalitet til fordel for presisjon fordi jeg synes det er viktig å formidle teksten slik den er.

Fremmaner bilder

 

Ofte endres ord, budskapet dempes, man gjør en tolkning avhenging av eget ståsted eller forståelse. Monstrøs ville sikkert blitt oversatt til umenneskelig i en norsk avis. Men på arabisk finnes begge adjektivene, og de beskriver forskjellige ting, ikke det samme. De sikter mot å skape to ulike stemninger og reksjoner hos leserne. I denne teksten vil man gi inntrykk av et israelsk folk som er blodtørstig og som bokstavelig talt danser mens ofrene slaktes. Det er den arabiske og muslimske antisemittismen utilslørt. Det er en total mangel på vilje til å gi jøder et menneskelig ansikt. Det er dette som forgifter Midtøsten og gjør fred nærmest umulig og det er dette norske og europeiske medier ikke vil formidle.

Norske støttespillere verst

 

Hvilken frekkhet og historieløshet det er å kalle en nødvendig og målrettet militær operasjon med høy presisjon og usedvanlig få ofre med tanke på hvor tettbefolket Gaza er og at Hamas gjemmer seg blant sivilbefolkningen, for holocaust!! Likevel er det ikke norske palestinere jeg blir mest indignert over, men deres norske støttespillere som er oppfostret i et demokrati, som har hatt tilgang til kunnskap om historie og som har nære minner om uhyrlighetene som ble begått mot jøder. De burde skjønt bedre.

 

Demonstrasjonen lørdag føyer seg inn i rekken av demonstrasjoner i hat, uvitenhet og hvordan man motarbeider fred og harmoni.
 

Oversatt av Salam

 

 

19 Comments

 

På palestina.no finnes en samleside med lenker:
http://www.palestina.no/index.php?display=8

 

Under overskriften “Solidaritetsbevegelsen i Norge” er også safsaf.org listet. Da får man vel anta at Fellesutvalget for Palestina faktisk har satt seg inn i hva som skrives på denne siden. Skremmende.

 

 

En SMS tikket inn på telefonen min for litt siden:

“De bombet det sentrale grønnsakmarkedet i Gaza by for to timer siden. 80 skadde, 20 drept, alt kom hit til Shifa. Hades! Vi vasser i død, blod og amputater. Massevis av barn. Gravid kvinne. Jeg har aldri oppleve noe så fryktelig. Nå hører vi tanks. Fortell videre, send videre, rop det videre. Alt. GJØR NOE! GJØR MER! Vi lever i historieboka nå, alle! Mads Gilbert 3.1.09 13:50, Gaza, Palestina.”

 

Høres helt forferdelig ut dersom Israel har bombet et grønnsaksmarked tenkte jeg, og googlet litt:

 

http://littlegreenfootballs.com/article/32351_Fake_Anti-Israel_Video_Posted_at_Liveleak

 

http://www.reddit.com/r/politics/comments/7n4re/graphic_video_of_israel_defense_forces_attack_on/9rj2

Googlet litt mer, og fant dette – Palestinakomiteen ber folk sende meldingen:

 

http://www.palestinakomiteen.no/content/view/1154/276/

 

TV2 har også dekket saken:

 

http://www.tv2nyhetene.no/utenriks/midtosten/article2492833.ece

Flere som synes dette var litt rart?

 

 

 

«Egentlig er han født i Sør-Libanon i flyktningleiren Ayn al-Hilwa, men som palestinere flest insisterer han på å stamme fra det stedet hvor hans foreldre levde. Det er blitt en nasjonal overlevelsesstrategi. Man vil ikke gi slipp på det tapte landet.» Neivel nei, og hva med det sionistiske prosjektet? Hvor mange av de innvandrede jødiske kolonistene fra sånn ca. 1900 var det som hadde foreldre som var fordrevet fra Palestina.

Mens Rustad tydeligvis mener at jøder uten den fjerneste forbindelse til Palestina har rett til dette landet, har altså ikke barna til de som ble fordrevet fra landet i 1948 noen rett. Dette smaker av rasisme – eller hva vil Rustad kalle en slik grotesk forskjellesbehandling?

 

Ellers fortørnes Rustad over språkbruken på safsaf.org. Uten å forstå noe som helst av arabisk språk og kultur, med arabisk sin tilbøyelighet til retorisk overdrev, tillater han seg å karakterisere nettstedet til en som formidler palestinske og arabiske synspunkter til andre palestinere og arabere med ord som hat og propaganda. Og det våger redaktøren av et nettsted hvor hat og propaganda florerer – i en språkbruk som i alle fall overgår det siterte fra safsaf.org.

 

Men det betyr selvsagt ikke at alt på safsaf.org bør stå uimotsagt. Rustad kunne tatt seg bryet med en mer saklig tilbakevisning av retoriske overdrivelser og eventuelle uetterretteligheter. Det er urimelig å kalle krigen i Gaza for holocaust (men ikke en massakre). Men det ville vel være for mye forlangt. For da måtte Rustad faktisk ta seg bryet med å forsøke å forstå palestinske standpunkter. Dermed hadde han måtte nyansere sin virkelighetsoppfatning. Nei, bedre da med svart/hvitt.

 

At en eller annen tosk ikke unnslår seg for å forsøke å gjøre den palestinske lidelsen mer synlig med svindelmetoder, er jo ikke noe bevis for at bombingen av grønnsaksmarkedet i Gaza ikke har funnet sted. Det pågår en krig i byen og Israel har aldri brukt silkehansker. Rapportene om denne bombingen – som kanskje til og med var nok et hendelig uhell? – kommer fra flere kilder på flere nyhetssendinger.

 

De norske legene fra Norwac har ikke sendt ut noen video, men en melding om hvordan de opplever situasjonen på sykehuset det jobber. De har formidlet hvor og hvordan en del av pasientene de behandler har fått de skadene de har.

 

Så nei, jeg synes ikke Gilberts melding er rar.

Lars Gule

 

 

Takk for svar, hvilke nyhetssendinger og kilder er dette?
Dagbladet og TV2 baserer seg på Gilbert sin SMS.

 

Times Online baserer seg på intervju med Erik Fosse

 

http://www.timesonline.co.uk/tol/news/world/middle_east/article5445498.ece

Jeg finner ingenting om bombingen på Google News annet enn dette.

 

 

 

“de innvandrede jødiske kolonistene fra sånn ca. 1900” kom selvfølgelig ikke med den absurde påstanden at de var fra Palestina, eller at de var flyktninger. De 850 000 jødene som ble fordrevet eller valgte å flykte fra den arabiske verden etter 1948 fikk heller ikke flyktningstatus. Kun for “palestinerene” er det laget spesielle regler fra FN:

“UNRWA’s definition of a refugee also covers the descendants of persons who became refugees in 1948[2] regardless of whether they reside in areas designated as refugee camps or in established, permanent communities.[3] Based on this definition the number of Palestinian refugees has grown from 711,000 in 1950[4] to over four million registered with the UN in 2002. This is a major exception to the normal definition of refugee. Descendants of Palestinian refugees under the authority of the United Nations Relief and Works Agency for Palestine Refugees in the Near East (UNRWA) are the only group to be granted refugee status on that basis alone.[5]”

 

Det er DETTE som er rasisme og grov forskjellsbehandling. Uansett når man mener er år 0 i historien i Midtøsten, så gjenstår det faktum at den arabiske sivilisasjonen spredte seg over et enormt område, mens jødene har en ministat. Kanskje Gule kan ta opp kampen for at berberene skal få tilbake Nord-Afrika?
 

 

 

 

Nei, timesonline baserer seg ikke på Fosse, men bruker Fosse som én kilde. BBC har også meldt om bombingen av et sentralt marked. (Nå har jeg sett på en rekke kanaler i kveld, så jeg skal ikke si for sikkert om ikke også CNN og AlJazeera International meldte om dette).

Det oppgis imidlertid forskjellige tall på drepte. Gilbert skrev 20 i sin SMS. Timesonline og andre snakker om fem. Så her er det ikke godt å vite hva som er riktig. Bort sett fra at mange sivile blir drept i den pågående krigen.

 

Lars Gule

 

 

 

“de innvandrede jødiske kolonistene fra sånn ca. 1900” kom selvfølgelig ikke med den absurde påstanden at de var fra Palestina, eller at de var flyktninger. De 850 000 jødene som ble fordrevet eller valgte å flykte fra den arabiske verden etter 1948 fikk heller ikke flyktningstatus. Kun for “palestinerene” er det laget spesielle regler fra FN:

“UNRWA’s definition of a refugee also covers the descendants of persons who became refugees in 1948[2] regardless of whether they reside in areas designated as refugee camps or in established, permanent communities.[3] Based on this definition the number of Palestinian refugees has grown from 711,000 in 1950[4] to over four million registered with the UN in 2002. This is a major exception to the normal definition of refugee. Descendants of Palestinian refugees under the authority of the United Nations Relief and Works Agency for Palestine Refugees in the Near East (UNRWA) are the only group to be granted refugee status on that basis alone.[5]”

 

 

Det er DETTE som er rasisme og grov forskjellsbehandling. Uansett når man mener er år 0 i historien i Midtøsten, så gjenstår det faktum at den arabiske sivilisasjonen spredte seg over et enormt område, mens jødene har en ministat. Kanskje Gule kan ta opp kampen for at berberene skal få tilbake Nord-Afrika?

 

 

 

 

 

hvorfor Gilbert eller andre skrev slike meldeinger i november 2008, når 200 mennsker ble drept helt vilkårlig i mumbai- india? var det ikke historisk øyblikk? eller islamister bare reagerer på undertrykking i lik linje med stalinstiske horder i sin tid?

 

 

Hvis man bruker common sense hadde de som flyktet fra Palestina i 1948 flyktningsstatus. Deres etterkommere bør ikke ha det. Hvis man ikke setter strek der, hvor mange generasjoner er man villig til å inkludere? Hva vil det innebære for både konflikten i Midtøsten og andre områder i verden?

I Syria, Jordan og Libanon er det blitt etablert boligområder for etterkommere av palestinere. Nå vet jeg ikke om det var statene som tvang dem til å bosette seg samlet eller om det var en naturlig prosess.

 

 

Jeg har selv vært på de to palestinske flyktningsleirene som de heter. De skilte seg ikke på noen måte fra andre fattige boligstrøk i beltet rundt Damaskus. Sånn sett var det ikke noe spesielt med disse “leirene”.

 

 

Å kreve at 4 millioner flyktninger skalt “tilbake” er det rene tøv! Jeg skjønner ikke at det går an å si det engang. Hvor skal de tilbake? Etter 10-20 år pleier normale mennesker å føle seg hjemme i et nytt land selv om de ikke er født der og de vil føle seg fremmede i opprinnelseslandet. Skal man sende folk hjem til et sted hvor de aldri har vært?!

 

 

Staten Israel har en unik historie og ble dannet i en veldig spesiell kontekst. En overfladisk sammenligning som Gule gjør blir feil.

 

 

Man må slutte å snakke om at flyktninger skal hjem, og heller forhandle om øknomisk kompensasjon. Og palestinske kvinner bør finne mer konstruktivt arbeid enn å føde flest mulig barn til kampen.

 

 

 

 

“Å kreve at 4 millioner flyktninger skalt “tilbake” er det rene tøv! Jeg skjønner ikke at det går an å si det engang. Hvor skal de tilbake? Etter 10-20 år pleier normale mennesker å føle seg hjemme i et nytt land selv om de ikke er født der og de vil føle seg fremmede i opprinnelseslandet. Skal man sende folk hjem til et sted hvor de aldri har vært?!”

Det er jo dette som er kjernen i konflikten: kampen om definisjonene, om virkeligheten, om sympatien.

 

 

Det er som tiggeren som aktivt holder såret rått og blødende, fordi da møter han mer godvilje og hans offerstatus vedlikeholdes.

 

 

Det er verken voksent eller ansvarlig.

 

 

Men det faller pent inn i den arabiske kynismen på ormådet: heller enn å forholde seg til virkeligheten, lar man hatet mot jøden og egen æreskodeks styre.

 

 

 

Men hvis ikke de palestinske flyktningene egentlig er flyktninger fordi de ikke er født i landet foreldrene flyktet fra, og derfor ikke har noen rett til å vende hjem, hvilken rett har da jødene til Palestina?

 

Spørsmålet er reist allerede, men selvsagt ikke besvart av noen av de som skriver her. Nei, for det er makta som rår.

 

 

Ørjan mener det er påfallende at de palestinske flyktningene blir definert på en annen måte enn andre flyktninger. Nja – den internasjonale flyktningkonvensjonen kom først på plass i 1951 (og har senere blitt noe modifisert). Men UNRWA ble opprettet i 1949 nettopp for å ta seg av de palestinske flyktningene. Og UNRWA ble opprettet med støtte fra Israel og de arabiske statene. Mao. hadde ikke Israel noe problem med at disse flyktningene skulle få særskilt hjelp fra FN, tvert imot.

 

 

Mandatet til UNRWA blir regelmessig fornyet av FN. Og UNRWAs definisjon av flyktninger er altså ikke en folkerettslig definisjon, men en operativ definisjon for at UNRWA skal kunne gjør jobben med å yte bistand til de palestinske flyktningene og (selvsagt) deres barn og barnebarn, som ikke er i stand til å vende hjem og som ikke kan eller vil integreres i de landene hvor de oppholder seg.

 

 

Hvis det var noen som sikret diskriminering av de palestinske flyktningene så var det altså FNs medlemmer i 1951 som ikke ville at flyktningkonvensjonen skulle omfatte de som allerede fikk hjelp fra UNRWA. Det var i stor grad vestemaktene (og Israel) det.

 

 

Så hvis Ørjan skal beskylde noen for diskriminering får han begynne med å lære seg historien litt bedre.

 

Lars Gule

 

 

Lars Gule stiller dette spørsmålet

“Men hvis ikke de palestinske flyktningene egentlig er flyktninger fordi de ikke er født i landet foreldrene flyktet fra, og derfor ikke har noen rett til å vende hjem, hvilken rett har da jødene til Palestina?

 

 

Spørsmålet er reist allerede, men selvsagt ikke besvart av noen av de som skriver her. Nei, for det er makta som rår”.

 

 

Spørsmålet har jeg allered besvart veldig kort:

“Staten Israel har en unik historie og ble dannet i en veldig spesiell kontekst. En overfladisk sammenligning som Gule gjør blir feil”.

 

 

Gule som oppfordrer andre til å lære seg historie litt bedre, kan ikke ha behov for å bli fortalt om historiske hendelser før og rundt 1948. Det har jeg uansett ikke tenkt å gjøre.

 

 

Et legitimt spørsmål derimot er om staten Israel kan fortsette å basere borgerskap hovedsakelig på etnisk-religiøs tilhørighet etter en fredelig løsning på konflikten. Det blir interessant å se.

 

Gule skriver: “som ikke er i stand til å vende hjem og som ikke kan eller vil integreres i de landene hvor de oppholder seg.”

Neihei! Men hvis arabere ikke kan eller vil integreres i arabiske naboland, med samme språk og religion; hvorfor/hvordan kan noen håpe/tro at de skal kunne/ville integrere seg i Norge?

 

 

Arafat og hans kriminelle bande nektet å integrere seg efter at de flyktet til Jordan. Kong Hussein kastet hele kostebinderiet ut av landet. Et faktum som dronning Noor ikke kunne huske under interviewet på CNN i går kveld. Selektiv hukommelse, kalles det.

 

 

 

Sara:”Et legitimt spørsmål derimot er om staten Israel kan fortsette å basere borgerskap hovedsakelig på etnisk-religiøs tilhørighet etter en fredelig løsning på konflikten. Det blir interessant å se.”

1: “Israel er det eneste demokratiet i hele Midtøsten, hvor statsborgerne enten de er jøder, arabere, beduinere, drusere m.v. kan nyte godt av: pressefrihet, ytringsfrihet, trosfrihet, demokrati m.m.

En arabisk statsborger har nøyaktig samme rettigheter og plikter som en jødisk, med unntak av at araberne er fritatt fra militærtjeneste. Påstander om at Israel er en apartheid-stat blir således et utsagn som ikke har hold i virkeligheten!”

 

 

kilde: http://www.idag.no/aktuelt-oppslag.php3?ID=9097

 

 

2: “Israelske arabere har mange statsborgerlige rettigheter. Blant annet stemmer de ved valg til Knesset, hvor flere arabiske partier er representert. Likevel opplever mange israelske arabere diskriminering, noe som bl.a. er dokumentert av den israelske Orr-kommisjonen som ble satt ned av israelske myndigheter etter at 12 israelske arabere ble drept av politiet under sammenstøt i oktober 2000, og av det amerikanske utenriksdepartement (i Israel and the occupied territories. Country Reports on Human Rights Practices 2005, se lenke under).

 

 

Israelsk lov gir de fleste israelske arabere fritak fra å avtjene verneplikt (unntak er først og fremst drusere og beduiner, og israelske arabere kan også verve seg som frivillige). Dette medfører at israelske arabere går glipp av økonomiske og sosiale goder som er knyttet opp til avtjent verneplikt, og de har generelt små sjanser til å jobbe i private og offentlige virksomheter innen sikkerhetsrelaterte områder.

 

Israelske arabere er også utelukket fra Det jødiske nasjonalfondet som disponerer 14% av landets dyrkbare jord, og politiske partier som utfordrer statens sionistiske grunnlag er ikke tillatt.”

 

 

kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Israelske_arabere

 

 

Men hvis jeg husker rett, er selv om de israelske araberne(de vi i dag kaller palestinere er arabere – Den gangen det var et land som kaltes Trans-jordan var det ingen som snakket et eget palestinsk folk) er fritatt for militærtjenestene, er det ingenting i veien for at de kan verve seg frivillige til den israelske hæren, og på den måten få adgang til de samme sosiale og økonomiske godene som jødiske israelere – og det er det også mange israel-arabere som har gjort – blant dem enkelte høytstående israelske militære med arabisk blod i årene som jeg ikke husker navnet på.

 

 

Bencruachan:
Det er ikke feil å si at Palestina ble skapt av Israel, både når vi snakker om landet og nasjonaliteten. Territoriet var under det osmanske riket en del av Sør-Syria og ble delt mellom to proviner, Beirut og Damaskus. Siden Jerusalem ble ansett som en hellig by var den en spesiell administrativ enhet. Men det var ingen snakk om et palestinsk folk. Det fantes rett og slett ikke. Dette ble konstruert i ettertid og den palestinske nasjonalismen er blitt etablert og styrket av konflikten.

 

 

Sykes-Picot-avtalen har ifølge mange eksperter også bidratt til å etablere andre nasjonalismer i samme område. Tidligere var folket der organisert rundt andre lojalitetsformer enn tilhørigheten til et større fellesskap, en nasjon. Sånn sett er ikke dannelsen av den palestinske nasjonalismen unik, men den har fått en større betydning i politikken både i Midtøsten og andre steder.

 

 

Når det gjelder det første punktet, er jeg enig i at Israel er en demokratisk stat, men dette demokratiske systemet har svakheter. Så vidt jeg vet har ikke israelske arabere de samme rettighetene og pliktene som andre borgere. Du nevner fritaket fra militærtjenesten som mange mener har forståelige grunner med tanke ppå en lojalitetskonflikt. Men det finnes andre begrensninger, for eksempel kan man ikke gifte seg med en fra de okkuperte områdene og bosette seg med ektefellen i Israel.

 

 

Men så kan man igjen komme med denne innvendingen: hvorfor har druzere ingen begrensninger innenfor landet Israel? De er ikke jøder. Hadde det handlet om en rasistisk tankegang, ville man forskjellsbehandlet denne gruppen og andre grupper også. Det handlet ikke om blod med andre ord. Da er vi tilbake til det denne saken handler om, hatet?

 

 

Leder for Palestinakomitéen Line Khateeb stilte til nettdebatt i Aftenposten i dag (anbefales hvis man liker å høre en gammel sang). Khateeb klarte ikke å ta avstand fra Hamas og deres bombing av sivile mål. De hette motstandsfolk, og som svar på hva hun ville syntes om Danmark eller Finland sendte raketter mot Norge over flere år svarte hun: Hamas sine hjemmelagde raketter har ikke klart å ta israelsk liv! Ergo, så lenge Israel klarer å beskytte sin sivilbefolkning med bomberom, velutviklete alarmsystemer o.l. er det ingen grunn til å fordømme Hamas sin terror og intensjoner om å drepe sivile. Interessant!

 

 

 

Sara A.R. skrev tidligere her: Og palestinske kvinner bør finne mer konstruktivt arbeid enn å føde flest mulig barn til kampen.

Uten å miste kompleksiteten i konflikten av syne: Man må vel være politiker for ikke å innse at det også er et demografisk element som bidrar sterkt til å opprettholde og forverre situasjonen.

 

As a result of UNRWA’s policies and programmes, a Jewish majority in Israel and the territories has been turned into a minority. In the over-60 age bracket, Jews enjoy a three to one lead in population. But they lose ground in the younger generations that will wage the wars of the coming decades. In 2005 there were 640,000 Jewish boys under 15, against 1.1m in the Arab sector. Many young Jews are their families’ only sons, who concentrate on future vocations. However, more than two-thirds of the Arab boys are second, third and even fourth brothers. Neither their fathers nor UNRWA will leave them any property or prepare them for a decent place in life.

 

 

Mr Haniya, for example, was born in 1962 and brought up by western aid money. He is the father of 13 children. In Mr Haniya’s age bracket of 45 to 59 years, Gaza, in 2007, has 46,000 men. In the age bracket 0 to 14 years, there are 343,000 boys. In the US, every 1,000 men in the age bracket 45 to 49 are followed by only 945 boys in the age bracket 0 to 4. For Israeli Jews, the ratio is about 1,000 to 1,500. In Gaza, however, every 1,000 men from 45 to 49 are followed by nearly 6,200 boys from 0 to 4.

Had the people of the US multiplied at the same rate as the people of Gaza, the US would have gone from a population of 152m in 1950 to 945m in 2007, more than triple the size of its current population of 301m. It would be home not to 31m males between the traditional fighting age of 15 and 29, but to 120m. Faced with such a population explosion, would America’s politicians and cultural organisations be able “to control their men in the streets”?

Over the next 15 years many more angry young males will roam the streets of Palestine, because of a birth defect of the Arafat-Rabin peace process. A western promise to support all children already born but to cut from international welfare Palestinian children born after 1992, and, simultaneously, to stop new Israeli settlements, should have been the first step of the Oslo process. As in Algeria or Tunisia, where total fertility fell from 7 to below 2 and where terror has ceased, Gaza, in 2007, would have seen nearly all of its boys turning 15 as only sons. They would have had little incentive to kill their own people or Israelis. Yet today Gaza’s total fertility is still close to 6. This demographic armament will continue to provide large numbers of young men who have no prospects for employment and no place in society, and whose only hope is to fight for one.

 

 

Why Gaza is fertile ground for angry young men
http://www.ft.com/cms/s/0/0db3a2b8-1a14-11dc-99c5-000b5df10621.html?nclick_check=1
 

Jeg er ingen demografiekspert, mem fant denne interessant:

http://www.israelnationalnews.com/News/News.aspx/125201

 

“Another example provided by Ettinger concerns the birthrate during the period from 1995 to 2007: “Israeli-Arab births during this 12-year period remained stable at around 39,000, while at the same time, the Jewish birthrate grew by 40% – from 80,000 to 112,000 a year. This is a pretty good indication of what can be expected here in the next one or two generations.”

 

 

 

 

Forskjellsbehandlingen består jo nettopp av de vedtak Gule nevner selv. Palestinske flyktninger er underlagt UNRWA fra 1949, og er per definisjon et evigvarende fenomen, mens alle andre flyktninger er omfattet av konvensjonen av 28 juli 1951 og er underlagt UNHCR. Ingen av konvensjonene omfatter de 856 000 jødene som flyktet fra araberlandene. Etterkommere av disse utgjør over halvparten av Israels jødiske befolkning i dag. Ingen FN resolusjoner gir dem rett til erstatning eller flyktningestatus.

 

 

 

@Sara “Den gangen det var et land som kaltes Trans-jordan var det ingen som snakket et eget palestinsk folk”.
Jeg må få rette meg selv her. Det var snakk om en egen palestinsk identitet tidligere enn dette, men det forandrer ikke mitt syn om at palestinerne er arabere, og hører til den arabiske folkestammen. “The first widespread use of “Palestinian” as an endonym to refer to the nationalist concept of a Palestinian people by the local Arabic-speaking population of Palestine began prior to the outbreak of World War I,[7] and the first demand for national independence was issued by the Syrian-Palestinian Congress on 21 September 1921″

 

 

kilde: http://en.wikipedia.org/wiki/Palestinians

 

 

“Så vidt jeg vet har ikke israelske arabere de samme rettighetene og pliktene som andre borgere.”

Det kan stemme, men som jeg antydet har de mulighet til oppnå de samme rettighetene hvis de sier seg villige til å gjøre millitærtjeneste i den israelske hæren og på den måten gjøre seg fortjent til å bli fullverdige israelske borgere, noe mange israelske arabere faktisk har gjort.

 

 

“Men det finnes andre begrensninger, for eksempel kan man ikke gifte seg med en fra de okkuperte områdene og bosette seg med ektefellen i Israel. “

 

 

Det tror jeg har noe med politikk å gjøre. La oss si at Sverige angrep Norge, og Norge okkuperte Jämtland og Härjedalen for å ha et forhandlingskort overfor svenskene. Da tror jeg man ville fått problemer med å gifte seg med noen fra de okkuperte områdene og tatt dem med til Norge. Å gifte seg kan ingen nekte meg, men jeg vil ikke uten videre å ha rett til å bosette meg i Norge med dem.

 

Når det gjelder druserne tror jeg svaret er det samme: Det dreier seg om politikk. Druserne er ikke muslimer, de har sin egen religion, med elementer fra både jødedom, islam og kristendom, samt hinduisme og gnostisime. De utgjør ingen trussel på samme måte som muslimer, dermed har man heller ikke noe behov for å sette inn begrensninger overfor druserne på samme måte som med de israelske araberne.

 

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Druze

 

 

 

http://www.document.no/2009/01/safsaf_sprer_hat_og_propaganda.html

اترك تعليقاً