Bistand til okkupant som brobygging, demokrati og andre fantasiforestillinger

07/13/201607/28/2021 الصفصاف

Celestyna Hamad og Karin Mogstad مقالة لسيليستينا حمد وكارين موغستاد

Israelsk universitet utvikler våpen for okkupasjon og undetrykking. NTNU vil hjelpe dem utvinne olje i omstridt farvann for å ”bygge broer”. Det er en kjærlighetsroman vi ikke tror på.

Nylig har Israels egen forsvarsminister, Moshe Ya’alon, valgt å gå av i protest mot Netanyahus politikk og utrykker bekymring over Israels voksende ekstremisme, vold og rasisme.

Skillet og det brennende hatet mellom palestinerne og israelerne har aldri vært klarere. Situasjonen i landet ser håpløs ut, og okkupasjonen ser ikke ut til å ha en ende.

Dette er omstendighetene når NTNU nå vurderer å inngå et forskningssamarbeid med okkupasjonsmakten som går ut på olje- og gassutvinning, noe som i seg selv er etisk kritikkverdig. På toppen av det hele vil olje- og gassboringen foregå i omstridte områder og ved uavklarte maritime grenser til nabolandene.

Universitetet i Stavanger har allerede underskrevet et akademisk samarbeid med blant annet Technion. Technion er Israels teknologiske institutt og er kjent for å drive nært samarbeid med IDF (Israeli Defence Force). Instituttet har blant annet utviklet droner og tanks som ble brukt i angrepene på Gaza. NTNU vil trolig besøke Technion i september og en av NTNU-forskerne som skal delta på delegasjonsreise til Israel er Egil Tjåland. Egil Tjåland er instituttleder ved Institutt for petroleumsteknologi og geofysikk. Han uttaler i et intervju med universitetsavisa at han ser på dette som et ”forskningssamarbeid, ikke et politisk samarbeid”

Oljefunn kommer til å ha en enorm politisk effekt på Israel. Politisk makt som de bruker til blokkering av Gaza, fengsling av mindreårige palestinerne, og undertrykkende segregeringslover. Det er dette som ligger til grunn når flere studenter og ansatte ved norske universiteter etterspør en akademisk boikott av Israel.

LES OGSÅ: Norge hjelper Israel med å stjele palestinsk olje

Uavklarte maritime grenser
Norges olje – og energiminister Tord Lien har på en konferanse hos pro-israelske MIFF (Med Israel For Fred) uttalt at “israelsk oljemakt vil føre til mer fred mellom Israel og dets naboland” som vil utvide samarbeidet mellom Norge og Israel om petroleumsteknologi.

Vel, “israelsk oljemakt” har tidligere lagt sitt naboland Libanon et visitt på utkikk etter olje, og det skapte ”sjokkerende” nok, ikke “mer fred” men konflikt. Libanon måtte be FN gripe inn for å avklare de maritime grensene mens Israel forsynte seg grådig av naturresurser nært knyttet opp til Libanesisk grense.

Egil Tjåland sier i et intervju med Universitetsavisa at det er regjeringen som inviterer NTNU og “initiativet kommer derfra” og mener at “regjeringen får ta hånd om den politiske delen, så tar vi hånd om forskningsaspektet på denne reisen”.

Dette har regjeringen ”tatt hånd om” og vår utenriksminister Børge Brendes svar på den norske regjerings syn på olje- og gassvirksomheten som i dag foregår utenfor kysten av Israel og Palestina er nettopp at norske selskaper burde vise tilbakeholdenhet ”med hensyn til undersøkelser og utnyttelse av naturressurser i havområder med uavklarte eller omstridte jurisdiksjonsforhold.”

Videre har Børge Brende uttalt at “De maritime grensene for det sør-østlige Middelhav, herunder Israels kontinentalsokkel, er i stor grad uavklarte. Libanon og Israel har trukket motstridende grenser unilateralt. […] Det er heller ikke foretatt noen maritim avgrensning mot sokkel og havområder som genereres av Gazastripen.”

Forskningssamarbeidet blir uetisk og juridisk uforsvarlig da mange av de maritime grensene Israel operer ved grenser til både Syria, Libanon og Vestbredden. Utenriksdepartementet har tidligere vært helt klare på hva de mener om oljeboring i uavklarte grenser.

”Selskaper som igangsetter aktivitet før en folkerettslig avklaring om rettighetene til ressursene er på plass, løper en betydelig risiko” Skrev da underdirektør i UDs kommunikasjonsavdeling, Frode Overland Andersen.

LES OGSÅ: En enkel løsning på Palestinakonflikten

Hvorfor samarbeid blir politisk
Rektor for NTNU Gunnar Bovim er derimot svært positiv til samarbeidet og skriver i sin blogg at han tror samarbeid om forskning og utdanning ”bygger broer mellom mennesker og har en grunnleggende, demokratisk effekt.”

Dette høres selvfølgelig fint og vakkert ut, men faktum er at man bedrer forholdet til de undertrykkende regimene og ikke folket de undertrykker. Selv om vi bygger en bro til Israel er det ikke dermed sagt at vi som gjester ved Israels middagsbord kan regjere hvordan de skal ommøblere huset.

Midtøsten er det mest konfliktfylte området i verden og vi som et demokratisk land burde bruke vår politiske makt til å fremme fredelige løsninger. Det mest effektive, fredelige, politiske pressmiddelet er boikott, også akademisk.

Israels oljeboring i havområdene som grenser til nabolandene kan føre til økt konflikt, mindre samarbeid og tap av tillitt. Forskningssamarbeidet får helt klart en etisk dimensjon når havområdene er så til de grader omstridt at det syriske nyhetsbyrået SANA anklager Israel for å stjele fra Syria, og når de driver oljeboring på Golanhøydene, en okkupasjon som ikke er anerkjent av verdenssamfunnet.

Peder Martin Lysestøl, forfatter av boken ”Israel bak muren og myter av propaganda” sier i et intervju med Universitas: — Å styrke forskningssamarbeidet bidrar til å styrke militærstaten.

Norge har også tidligere nektet å gi palestinerne den oljekompetansen vi nå er villig til å tilby Israel. Så å tro at man kan skille mellom forskning og politikk er ikke bare naivt, det er flaut. Som Peder Martin Lysestøl sier ”forskere i Norge som tror at dette er et vanlig forskningssamarbeid oppfører seg som nyttige idioter. ”

NTNU sier det ikke er politisk men det blir det når oljeselskapet Technion har samarbeid med de to største våpenprodusentene og forskere som deltar i oljeprosjektet har også bidratt til utvikling av Israels droner. Det er Technion som utvikler D-9-bulldozere som blir brukt for å ødelegge palestinske hjem og drive kollektiv avstraffelse. Hvordan dette samarbeidet er med på å ”bygge broer” er en kjærlighetsroman vi rett og slett ikke tror på.

LES OGSÅ lederen av Palestinakomiteens omtale av Lysestøls bok: Israel — bak muren av myter og propaganda

Demokratiske effekter
Gunnar Bovim snakker om brobygging og demokratiske effekter som om han var den fødte fredsmegler. Skal vi lytte til rektorer og maktpersoner med motiv som har gevinst på dette samarbeidet eller skal vi lytte til de tusenvis av mennesker over hele verden som frivillig jobber for menneskerettigheter?Jewish Voice for Peace (JVP), Palestinakomiteen, BDS (Boikott, Desinvesteringer og Sanksjoner av Israel) i tillegg til 170 palestinske organisasjoner er alle enige om en akademisk boikott av Israel. Som JVP skrev i en epost om akademisk boikott: “We do support academic boycott of Israeli institutions (not induviduals) as we see it to be an effective form of leveraging pressure on intitutions (like Technion) which are complicit with occupation and violence against Palestinians”.

Utgangspunktet for kravet om akademisk boikott er den rollen israelske universiteter spiller i Israels brudd på internasjonal lov. Ved å samarbeide med israelske akademia er vi med på å undergrave palestinernes årelange kamp for menneskerettigheter. Oljefunn kommer til å ha en enorm politisk effekt på Israel, snarere enn en demokratisk effekt. Vil norske akademia bidra til å gi Israel større politisk makt? Politisk makt som de hittil har vist å utnytte på bekostning av blant annet den palestinske befolkningen.

Vi oppfordrer derfor norske akademia til å bruke sin stemme og maktposisjon til å drive etisk forsvarlig samarbeid internasjonalt.

Tenk nøye over om samarbeidet er i samsvar med NTNUs retningslinjer som omfatter “rett til utdanning, ikke-diskriminering, organisasjons- og ytringsfrihet, helse- og arbeidsrelaterte rettigheter” hvorav palestinerne på grunn av Israels okkupasjonspolitikk, mangler minst halvparten av disse rettighetene. Tenk nøye over hvilken effekt dette kan bidra med i konflikten, ikke bare i Israel-Palestina konflikten, men også nabolandene som Libanon og Syria. Tenk nøye over hva slags systemer Norge og norske universiteter ønsker å bygge broer med.