Israelsk ekssoldat i Norge tar bladet fra munnen

Israelsk ekssoldat i Norge tar bladet fra munnen

Krever slutt på tåketale om okkupasjon

Fått nok av høfligheter

OPPRØRT: Yonatan Shapira pleide å fly israelske Blackhawk-helikoptre over Gaza og Vestbredden. I dag er han fredsaktivist og bosatt i Oslo.

ILLUSJON: Israel kan ikke forvente fred så lenge landet driver apartheid og etnisk rensing. Det sier Yonatan Shapira, tidligere kaptein i Israels flyvåpen.

En gang var Yonatan Shapira en lydig soldat. Han var kaptein i det israelske flyvåpenet, der han fløy Blackhawk-helikoptre over Israel, Gaza, Vestbredden og Libanon. Shapira deltok ikke i angrep, men fraktet tropper, og drev redningsoperasjoner der han hentet ut skadde sivile, både israelere og palestinere.

Men tidlig på 2000-tallet skjedde det noe med Shapira. Ariel Sharon hadde akkurat provosert palestinerne med sitt besøk på Tempelhøyden, der al-Aqsa-moskeen ligger, i Jerusalem. Opptrinnet utløste palestinernes andre intifada.

– Da jeg så hva som skjedde i landet, den palestinske oppstanden og ikke minst flyvåpenets bombing av sivile og drapene på så mange barn, innså jeg at jeg var på undertrykkerens side, sier Shapira til Klassekampen i dag.

En falsk balanse

I september 2003 var Yonatan Shapira en av nesten 30 israelske piloter som varslet at de ikke lenger var villige til å delta i de «ulovlige og umoralske» angrepene på sivile palestinere. Shapira, som ble fjernet fra rekkene og stemplet som landssviker, startet sitt nye liv som aktivist.

Samvittigheten drev ham ut av militæret, og kjærligheten drev ham til Norge og Oslo, der han nå er bosatt. Herfra har han fulgt utviklingen i hjemlandet og den siste opptrappingen av konflikten.

– Mine foreldre, brødre, søstre og venner sitter i bomberom. De er selvfølgelig redde for å bli skadd. Mine palestinske venner har ikke bomberom. De sitter oppå ruinene av husene sine, sier Shapira.

Frustrasjonen har bygd seg opp i flere dager når han snakker med Klassekampen. Shapira har sett Israels ambassadør legge skylda ene og aleine på Hamas. Han har hørt Norges utenriksminister mane til besinnelse hos begge sider, og lest norske medier omtale striden som en eiendomstvist.

Nå har Shapira fått nok.

– Dette er en kamp mellom en kolonisator og de koloniserte. Det handler ikke om to jevnbyrdige sider som kjemper om et stykke jord. Vi har en kolonimakt og et innfødt folk som kjemper mot en etnisk rensing som har pågått siden 1948, slår han fast.

Shapira har ingen forståelse for at omverdenen fortsetter å særbehandle Israel og tåkelegge realitetene: okkupasjon og apartheid.

– Høfligheten og de balanserte ordene – dette tullet må ta slutt.

Historien gjentar seg

Som for over tjue år siden, var det israelske provokasjoner ved al-Aqsa – muslimenes tredje helligste sted – som startet en kjedereaksjon som kan ende med ny storkrig.

Da som nå er de underliggende årsakene åpenbare, understreker Shapira. Han minner om at 40 prosent av befolkningen i Jerusalem er palestinere som er underlagt et eget sett med lover.

– De lever i samme by, men palestinerne i Øst-Jerusalem har ikke statsborgerskap, bare midlertidig oppholdstillatelse, sier han.

– De blir konstant undertrykt og får ikke engang tillatelse til å bygge et ekstra rom når de trenger det. De blir kastet ut av husene sine av politiet eller israelske bosettergrupper. Alt mulig blir gjort rundt dem for at de skal dra.

I april innførte Israel restriksjoner som gjorde det vanskeligere for palestinere å samles ved al-Aqsa under fastemåneden ramadan.

– Folk protesterte. Politiet gjorde stedet til en krigssone, med sjokkgranater og brutale arrestasjoner av mange palestinere. Israelsk politi brukte også «skunken», som spyler illeluktende vann, og gjorde den hellige plassen om til et stinkende katastrofeområde.

SORG: En palestinsk kvinne sørger over sønnen, som ble drept av israelske styrker i Akaba på Vestbredden. © FOTO: MAJDI MOHAMMED, AP/NTB

Ydmykelsen ble total da politiet lot ultranasjonalister danse med israelske flagg foran palestinerne, sier Shapira.

– Hvor mye undertrykkelse og ydmykelse tror Israel de kan slippe unna med, uten at folk reagerer? Rundt om i verden, og i Gaza?

Okkupasjon avler opprør

Oppblussingen i Jerusalems gamleby skjedde samtidig som palestinere i nabolaget Sheikh Jarrah i Øst-Jerusalem kjempet mot utkastelse. Her har folk protestert fredelig i ti år, og Shapira har vært blant dem.

– Første gang jeg ble arrestert, var faktisk i Sheikh Jarrah. Jeg holdt et lite palestinsk flagg. Det var min forbrytelse, forteller han.

Nå har Shapira sett politiet angripe demonstranter i nabolaget, inkludert jødiske venstresidefolk.

– Dette er konteksten. Og nå, etter at raketter har blitt avfyrt fra Gaza, der to millioner mennesker har vært innestengt i et fengsel uten tak i nesten 14 år, spør folk: «Men hvorfor skyter de raketter?»

– Mitt svar er dette: Hadde du våget å spørre i dag hvorfor jøder i Warszawa-gettoen gjorde opprør? Hvorfor svarte i Sør-Afrika gjorde opprør? Okkuperte folk gjør opprør, og har all rett til det.

Yonatan Shapira tenker tilbake på sin egen oppvekst i en sionistisk familie.

– Den jødiske tradisjonen jeg vokste opp i, handlet om å minnes undertrykkelse og feire frigjøring. Nå har vi en jødisk stat som skaper full apartheid, og som får Sør-Afrika til å blekne.

Han har ingen tro på at løsningen kan komme fra Israel. Endringer skjer først når verden, inkludert Norge, «våkner opp», mener Shapira.

– En okkupasjonsmakt vil aldri gi seg uten en kamp, og uten massivt press fra utsida.