Ved veis ende -Det er offisielt: Palestinerne har ingen «partner for fred».
De siste ukene har Israel hatt problemer med å finne noe verdifullt å bombe, siden så mye allerede er ødelagt: Elektrisitetsverk, vannverk, kloakk, telekommunikasjon, sykehus, skoler, politistasjoner, offentlige kontorer og tusenvis av private hjem
Ved veis ende
Det er offisielt: Palestinerne har ingen «partner for fred».
Morten Strøksnes Forfatter og skribent
GAZA BLE TUNGT BOMBET også i 2008–09 og 2012, og mye er ikke blitt gjenoppbygget siden den gang. De siste ukene har Israel hatt problemer med å finne noe verdifullt å bombe, siden så mye allerede er ødelagt: Elektrisitetsverk, vannverk, kloakk, telekommunikasjon, sykehus, skoler, politistasjoner, offentlige kontorer og tusenvis av private hjem.
Over seksti israelere er også drept, mange av egne styrker, kanskje fordi israelske soldater forvekslet dem med sivile palestinere på flukt. At den israelske hæren skyter slike, er blant annet dokumentert av Human Rights Watch (se for eksempel rapport fra 4. august).
Israelerne har opplevd forstyrrelser i dagliglivet. Mange israelere har måttet gå i tilfluktsrom, noe palestinerne misunner dem, siden de ikke har noen. Ben-Gurion-flyplassen i Lydda måtte stenge i et par dager. Mange i Gaza kjenner Lydda som Lod. Her ble tre hundre forsvarsløse palestinere, svært mange var kvinner og barn, massakrert av den israelske hæren i 1948. Landsbyen ble jevnet med jorda, og de overlevende fordrevet til Gaza.
Der er nå to tusen palestinere drept og ti tusen fysisk skadet. Selv amerikanske politikere spør: Var dette virkelig en uunngåelig forsvarskrig for Israel.
OPPTAKTEN TIL KRIGEN ER KJENT: Den 12. juni ble tre israelske tenåringer bortført på Vestbredden. Til tross for at israelsk sikkerhetstjeneste fortalte statsminister Netanyahu at tenåringene allerede var døde, iverksatte han en «redningsoperasjon». Uten beviser gav Netanyahu umiddelbart Hamas skylden for ugjerningen.
Israel stilte umulige krav, og forhandlingene kom aldri i gang, noe som var hensikten.
Israelske sikkerhetsstyrker gikk amok på Vestbredden. Uskyldige palestinere ble drept, hus sprengt og plyndret, mens hundrevis ble arrestert. Bosettere og soldater lot sin harme gå ut over tilfeldige, som da 16-åringen Muhammed Abu Khdeir ble brent levende, eller hans ett år yngre amerikansk-palestinske søskenbarn ble banket helseløs av israelske soldater, foran åpent kamera.
Den 6. juni angrep israelske fly Gaza, og drepte seks Hamas-medlemmer. Hamas, som ikke hadde sendt noen raketter mot Israel på halvannet år, skjøt nå ut mange hundre.
Israel treffer som kjent alltid det de sikter på, med sine presisjonsvåpen. Hamas’ raketter er knapt i stand til å treffe riktig land.
SLIK VAR DEN OVERFLADISKE opptakten til krigen. Men under denne finnes en dypere og mørkere forklaring.
De USA-ledede fredsforhandlingene mellom Israel og Fatah brøt sammen i april i år. Israel hadde benyttet de ni forutgående månedene til å bygge bosettinger på land man etter sigende skulle forhandle om. Israel stilte umulige krav, og forhandlingene kom aldri i gang, noe som var hensikten.
USAs utenriksminister John Kerry (t.h.) og nå avgått sjefforhandler Martin Indyk ser ut til å ha gitt opp å få Israel til å bli med på en fred.FOTO: Reuters/Scanpix
Da sammenbruddet kom, skjedde det nesten utenkelige: Utenriksminister John Kerry gav Israel skylden. Amerikanernes sjefsforhandler Martin Indyk (jødisk diplomat og israellobbyist gjennom flere årtier) sa opp jobben. Indyk gav Israels umettelige appetitt på palestinsk land skylden for sammenbruddet.
Når selv Israels nærmeste venner mener regjeringen bevisst saboterer fredsforhandlinger, så har Israel et problem. Hvorfor etterspørre «dialog», «tillit» og nye «fredsforhandlinger» – slik verden, ikke minst Norge, til nå har gjort – når forhandlingene ikke bare er uoppriktige, men det rene bedrag? Når Israel målrettet utnytter dem til å overta enda mer palestinsk land, og til å skjerme seg fra kritikk, nettopp fordi «det pågår fredsforhandlinger»?!
ISRAELS BOMBER var ikke rettet mot sivile palestinere, ikke engang mot Hamas. De var rettet mot samarbeidsavtalen Fatah og Hamas inngikk etter sammenbruddet i fredsforhandlingene. Hamas gikk da med på å arbeide for en fremforhandlet tostatsløsning, å avstå fra vold og å respektere tidligere inngåtte avtaler. Dette fikk USA og EU til å åpne opp for samtaler med Hamas.
Netanyahu og hans regjering ble rasende, og kom med de villeste anklager mot sine amerikanske allierte. Kjernen i Israels strategi er nemlig å holde palestinerne splittet. Bare slik kan de hevde at de ikke har noen «partner for fred». For å kunne hevde at okkupasjonen ikke er problemet, men terror, er Israel avhengig av et isolert og demonisert Hamas.
ARIEL SHARONS HØYRE HÅND Dov Weisglass uttalte for ti år siden at motivet bak å trekke seg ut av Gaza var å fryse fredsprosessen, og å hindre en palestinsk statsdannelse. Etter tilbaketrekningen uttalte samme mann at Israel skulle sette palestinerne i Gaza på en streng diett, men ikke så streng at de døde av sult. Planen er blitt nøye fulgt, og at det er en plan bekrefter også nylig slupne Wikileaks-dokumenter.
Brende bør akseptere at Israels handlinger de siste ukene blir gransket av krigsforbryterdomstolen i Haag.
Den 11. juni i år holdt Netanyahu en pressekonferanse i Jerusalem. Han sa rett ut, slik han har gjort tidligere, at han aldri i verden vil akseptere en suveren palestinsk stat på Vestbredden. De fleste i hans regjering er også eksplisitte, programfestede motstandere av dette. Mange som gjennom årene har fulgt fredsprosessen tett, og sett hva som faktisk skjer på bakken, og hva israelske ledere sier på hjemmebane, har beskrevet den som et kynisk spill. Nå er det offisielt.
UTENRIKSMINISTER Børge Brende er en høyst intelligent mann. Hvordan kan han da unngå å ta konsekvensen av at palestinerne ikke har noen partner for fred? Den første må bli å gi palestinerne medlemskap i flere internasjonale fora, slik at de kan oppnå en viss beskyttelse. Brende bør akseptere at Israels handlinger de siste ukene blir gransket av krigsforbryterdomstolen i Haag.
Så pass respekt må Brende vise for rundt 1500 hundre døde barn, kvinner og uskyldige sivile. Om ikke mister de fleste av oss respekten for Børge Brende.
Tre siste kommentarer fra Morten Strøksnes:
http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Ved-veis-ende-3484673.html
